KRUNICA SV MIHAELA

Menu Omi Liturgi Breviar-norsk Länkar Start idag Tir Ons Tor Fre Lør Søn Man Breviar - Tidebønnene LG Laudes Ters Sext Non Vesper Compl. A+ A A- Lesningsgudstjenesten Den 16 september 2024, mandag Kornelius pave og Kyprian, biskop martyrer Gud, kom meg til hjelp Herre, vær snar til frelse. Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd. Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!) Hymne Himlene, Herre, forteller din ære, Mesteren prises av hvelvingen blå. Solen og månen og stjernenes hære sier oss grant hva din makt kan formå. Ei er det ord eller tale som lyder, over all jorden dog når deres røst. Folkeferd alle det vitnesbyrd tyder, gjenklang det har i hvert menneskebryst. Solen går frem som en brudgom i smykke, løper sin bane med kraft som en helt, vekker av jorden til livsgledens lykke skapningen all under himmelens telt. Dag etter dag om din miskunnhet melder, som våre dager, så styrke vi fikk. Natthimlens blinkende øyne forteller: Ei sover du om til hvile vi gikk. Herre, ditt ord er vårt lys fra det høye, rent og fullkomment og evig som du, åpner for sannhet og livet vårt øye, omvender sjelen, gir visdom i hu. Å, at jeg aldri fra det måtte vanke! Glem hva jeg syndet og lær meg ditt bud! Å, at jeg kunne i tale og tanke tekkes deg, Herre, min klippe, min Gud! Ant. 1 Gud er god mot Israel, mot dem som er rene av hjertet. Salme 73 Hvorfor den rettferdige mishandles? Salig den mann som ikke lar seg rokke i sin tillit til meg (Matt 11,6). I Ja, Gud er god mot Israel, * mot dem som er rene av hjertet. Men jeg var nær ved å snuble, * mine føtter holdt på å gli ut. For jeg ble misunnelig på de hovmodige, * jeg så at det gikk de ugudelige vel. De nekter seg intet så lenge de lever, * de er friske og velnærte. Menneskers møye er de fri for, * de blir ikke rammet som andre. Derfor er hovmod deres halsbånd, * voldsferd er kappen de hyller seg i. Ondskapen strømmer fra deres indre, * hjertets tanker trenger seg frem. De håner og taler ondskapsfullt, * ovenfra truer de med vold. De løfter munnen mot himmelen, * og tungen farer om på jorden. Derfor vender folket seg til dem, * og vann i mengder suger de i seg. De sier: „Hvordan skulle Gud vite om det? * Har den Høyeste kjennskap til noe?“ Ja, slik er de ugudelige * som alltid er trygge og øker sin rikdom. Ære være Faderen og Sønnen * og den Hellige And, som det var i opphavet, så nå og alltid * og i all evighet. Amen. Ant. 1 Gud er god mot Israel, mot dem som er rene av hjertet. Ant. 2 Bytt latteren med gråt og gleden med jammer. II Forgjeves har jeg holdt hjertet rent * og vasket mine hender til tegn på uskyld. Enda ble jeg plaget hele dagen, * hver morgen ble jeg tuktet. Hadde jeg sagt: „Slik vil jeg tale, * da hadde jeg sveket dine sønners ætt. Jeg undret meg og grublet på dette, * en urett jeg ikke kunne fatte. Til jeg gikk inn i Guds helligdom; * da skjønte jeg hvordan det går dem til slutt. Ja, du fører dem ut på glatte veier. * Du lar dem falle og gå til grunne. De blir revet bort * og ender i redsel. Likesom en drøm når vi våkner, * jager du bort deres bilde, Herre. Ære være Faderen og Sønnen * og den Hellige And, som det var i opphavet, så nå og alltid * og i all evighet. Amen. Ant. 2 Bytt latteren med gråt og gleden med jammer. Ant. 3 De som holder seg borte fra deg, går til grunne, for meg er det godt å holde meg nær til min Gud. III Så lenge mitt sinn var bittert, mitt hjerte sårt, * da var jeg dum og uforstandig, som en flodhest var jeg mot deg. Men jeg blir hos deg for alltid, * du har grepet min høyre hånd. Du leder meg ved ditt råd, * og siden tar du meg opp i herlighet. Hvem har jeg ellers i himmelen? * Har jeg deg, er jeg uten ønsker på jorden. Om min kropp og mitt hjerte forgår, * er Gud for evig mitt hjertes klippe, min arvedel. Se, de som holder seg borte fra deg, går til grunne, * du gjør ende på alle som er utro mot deg. For meg er det godt å holde meg nær til Gud, * i Herren har jeg min tilflukt. Jeg vil forkynne alt du har gjort. Ære være Faderen og Sønnen * og den Hellige And, som det var i opphavet, så nå og alltid * og i all evighet. Amen. Ant. 3 De som holder seg borte fra deg, går til grunne, for meg er det godt å holde meg nær til min Gud. Hvor søtt er ditt ord for min gane, Herre. Søtere enn honning i min munn. Første lesning Esek 2,8-3,11.16-21 Fra profeten Esekiels bok. Esekiel kalles til profet I de dager talte Herren til meg og sa: «Du, menneske, skal høre på det jeg sier til deg. Vær ikke trassig som denne ætten. Lukk opp munnen og et det jeg gir deg.» Da jeg så opp fikk jeg øye på en hånd som var rakt ut mot meg, og i den var det en bokrull. Han brettet den ut foran meg. Det var skrevet på den både inni og utenpå. Og det som stod skrevet der, var klager, sukk og verop. Han sa til meg: «Menneske, et det du finner her! Et denne bokrullen! Gå så og tal til Israels ætt!» Jeg åpnet munnen, og han lot meg ete bokrullen. «Menneske,» sa han, «mett din mave og fyll dine innvoller med denne bokrullen som jeg gir deg.» Da åt jeg den, og den smakte søtt som honning. Så sa han til meg: «Menneske, gå til Israels ætt og tal mine ord til dem! Du blir ikke sendt til et folk som taler et uforståelig og vanskelig språk, men til Israel; ikke til mange folk som taler uforståelige og vanskelige språk, så du ikke skjønner hva de sier. Hvis jeg sendte deg til dem, ville de sannelig høre på deg. Men Israels ætt vil ikke høre på deg, for de vil ikke høre på meg. Hele Israels ætt har jo hårde panner og hjerter. Se, jeg gjør ditt ansikt og din panne harde som deres. Jeg gjør din panne hard som diamant, hardere enn flint. Du skal ikke være redd for dem og ikke skjelve når du møter dem, selv om de er en trassig ætt.» Så sa han til meg: «Menneske, alle de ord jeg taler til deg, skal du ta inn i ditt hjerte, og du skal lytte til dem med dine ører. Gå nå til de bortførte av ditt folk, tal til dem og si: Så sier Herren Gud - enten de vil høre eller ikke.» Da syv dager var gått, kom Herrens ord til meg, og det lød så: «Menneske, jeg setter deg til vaktmann for Israels ætt. Når du hører et ord fra min munn, skal du advare dem fra meg. Hvis du ikke advarer den ugudelige når jeg sier til ham at han skal dø, hvis du ikke taler til den ugudelige og advarer ham mot hans onde ferd, så han kan berge livet, da skal han dø for sin misgjerning. Men deg vil jeg kreve til regnskap for hans blod. Men hvis du har advart den ugudelige og han allikevel ikke vender om fra sin gudløshet og sin onde ferd, da skal han dø for sin misgjerning. Men du har berget livet. Når en rettferdig mann vender seg bort fra sin rettskafne ferd og gjør urett, da legger jeg en snublestein i veien for ham; han skal dø. Har du ikke advart ham, skal han miste livet fordi han har syndet. Ingen skal minnes de rettferdige gjerninger han har gjort. Men deg vil jeg kreve til regnskap for hans blod. Men har du advart den rettferdige og sagt at en rettferdig mann ikke må synde, og han så holder opp med sin synd, da skal han leve fordi han fulgte advarselen. Og du har berget livet.» Responsorium Esek 3,17; 2,6.8; 3,8 Jeg setter deg til vaktmann for Israels ætt. Når du hører et ord fra min munn, skal du advare dem fra meg. * Men du, menneske, vær ikke redd for dem og vær ikke gjenstridig. Se, jeg gjør ditt ansikt og din panne hardere enn deres. * Men du, menneske, vær ikke redd for dem og vær ikke gjenstridig. Annen lesning Fra brev av den hellige biskop og martyr Kyprian. En djerv og fast tro Kyprian til sin bror Kornelius. Vi har hørt, kjære bror, om det strålende vitnesbyrd dere har gitt ved deres tro og dyd, og vi mottok med så stor glede sagn om deres ærefulle bekjennelse, at vi anser oss som deltagere og forbundsfeller i deres fortjenester og lovord. Ettersom vi er én eneste Kirke, forenet i ånden og med en uatskillelig enhet, hvilken prest ville ikke glede seg over lovord til en medbror som om de var til ham selv? Og hvilket brødrefellesskap ville ikke glede seg over sine brødres lykke hvor det enn er? Jeg kan ikke nok uttrykke hvor stor gleden og jubelen var da vi fikk høre om deres fremgang og mot: At du, ved din bekjennelse, gikk foran og viste vei for brødrene, men også at brødrenes bekjennelse fremhevet deres leders bekjennelse. For ved selv å gå foran mot herlighet, har du samlet mange ledsagere med deg til herlighet. Du overtalte folket til å bli bekjennere ved at du, som den første, var rede til å bekjenne på alles vegne. Vi vet ikke hva vi først bør rose dere for: din djerve og faste tro eller brødrenes kjærlighet når de ikke vil skilles fra deg. Din eksemplariske kraft som biskop er blitt stadfestet offentlig, og brødrene har vist sin enhet ved å følge deg. Så lenge det er ett hjerte og én stemme hos dere, bekjenner hele den romerske Kirke troen. Kjære bror, den tro som apostelen Paulus forkynte, har skint klart frem hos dere. Paulus så allerede i ånden dette rosverdige mot og denne faste utholdenhet og ved å forkynne deres fremtidige meritter utfordret han barna mens han roste fedrene. Så lenge dere er enige og tapre, gir dere de andre brødrene gode eksempler på enhet og tapperhet. Vi oppfordrer deg så sterkt vi kan, kjære bror, ved den gjensidige kjærlighet som forener oss - for Herrens forsyn tilskynder og gir til kjenne og den guddommelige miskunn advarer oss med gagnlige råd om at dagen nå nærmer seg for vår kamp og strid: La oss uten opphør faste, våke og be sammen med hele vårt folk. Dette er de himmelske våpen som kan hjelpe oss til å stå fast og modig holde ut. Dette er det åndelige forsvarsverk og de guddommelige våpen som verner oss. La oss huske på hverandre og ha ett hjerte og ett sinn. La oss bestandig be for hverandre. La oss lindre våre byrder og angst ved gjensidige kjærlighet. eller Fra protokollene om den hellige Kyprians martyrium. I en så rettferdig sak er det ikke noe å overveie Tidlig om morgenen den 14. september samlet en stor folkemengde seg på Sixtusmarken etter ordre fra prokonsul Galerius Maximus. Prokonsulen satt denne dag som dommer i domstolen Sauciolum og befalte at biskop Kyprian skulle føres frem for ham til rettergang samme dag. Da biskop Kyprian ble ført frem, spurte prokonsulen ham: «Er du Thascius Cyprianus?» Biskopen svarte: «Det er jeg.» Prokonsul Galerius Maximus sa: «Har du satt deg til leder for mennesker som krenker det hellige?» Biskop Kyprian svarte: «Ja, det har jeg.» Prokonsul Galerius Maximus sa: «De hellige keisere har befalt deg å ofre.» Biskop Kyprian svarte: «Det gjør jeg ikke!» Galerius Maximus sa: «Tenk deg om.» Biskop Kyprian svarte: «Gjør det som kreves av deg! I en så rettferdig sak er det ikke noe å overveie.» Galerius Maximus snakket kort med sine rådgivere og avsa motvillig dommen med følgende ord: «Du har lenge levd i en gudløs ånd, og du har samlet mange mennesker om deg i en sammensvergelse. Du har reist deg som en fiende av de romerske guder og de hellige riter. Våre hellige og fromme fyrster, keiserne Valerian og Galenus, og den høyverdige Cæsar Valerian klarte ikke å føre deg tilbake til fellesskapet i deres hellige riter. Du er altså anstifter til skammelige forbrytelser og en regelrett flaggbærer for kriminelle og er som sådan brakt til meg. Din død vil tjene til advarsel for dem du har fått med deg i din ugjerning. Ditt blod skal opprettholde den hellige orden.» Etter denne talen, leste han følgende dom fra sin tavle: « Thascius Cyprianus skal henrettes ved sverd.» Kyprian sa: «Gud være takk.» Etter at denne dommen var avsagt, utbrøt flokken av brødre: «La oss bli halshugget sammen med ham!» Det ble det en stor uro blant brødrene, og en stor mengde fulgte ham. Slik ble Kyprian ført til Sixtusmarken. Der tok han av seg sin kappe og knelte ned for å be til Herren. Deretter tok han av seg sin dalmatika og rakte den til diakonene. Nå sto han i en linkjortel og ventet på bøddelen. Da denne kom, befalte Kyprian sine folk å gi ham 25 stykker gull. Hans brødre la linstykker og håndklær foran ham. Så bant den salige Kyprian egenhendig bind for øynene. Da han ikke selv kunne binde hendene sine, bandt presten Julian og subdiakonen Julian dem for ham. Slik led den salige Kyprian martyrdøden. På grunn av hedningenes nysgjerrighet ble hans legeme liggende utildekket like i nærheten. Om natten ble hans legeme høytidelig ført bort med lys, fakler og bønner i et stort triumftog, til prokurator Macrobius Candidianus’ gravsted som lå nær vannreservoarene ved Mappaliaveien. Noen få dager senere døde prokonsul Galerius Maximus. Den salige Kyprian led martyrdøden den 14. september under keiserne Valerian og Galenus, men under vår Herre Jesu Kristi herredømme. Ham tilkommer æren og herligheten i all evighet. Amen. Responsorium Vi kjemper av alle våre krefter i troens kamp; Gud ser det, hans engler ser det og Kristus ser det. * Hvor stor er ikke ærens pris, og hvor stor er ikke lykken over å kjempe i Guds nærvær og motta seierskransen av Kristus, vår dommer. La oss ruste oss av alle krefter og forberede oss til striden med rent hjerte, urokkelig tro og ydmyk styrke. * Hvor stor er ikke ærens pris, og hvor stor er ikke lykken over å kjempe i Guds nærvær og motta seierskransen av Kristus, vår dommer. Bønn Barmhjertige Gud, i dine helgener Kornelius og Kyprian gav du ditt folk oppofrende hyrder og standhaftige martyrer. Gjør oss på deres forbønn sterke og urokkelige i troen og ivrige i arbeidet for Kirkens enhet. Ved vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.